fredag 2. oktober 2015

Hva som trigger skrivelysten?

Det er som med skrivelysten som å være sulten, egentlig, man får gjerne lyst til å skrive litt, vet ikke hva, men noe må skrives, kanskje glemmer man det i løpet av dagen. Andre ganger føles det som om man faktisk virkelig MÅ skrive, at det nærmest ikke fins annen utvei - følelsen og idéen må ned på papiret (eller på datan), hvis ikke vil man drive seg sprø! Dessverre kan også slike øyeblikk, hvor man får en idè, bli utsatt i det uendelige, og skrivingen går ufattelig treigt. Prokrastinering! For meg er det ofte sånn, hvorfor? Noen ganger, fordi, jeg får litt noia - redd for at det skal bli helt på trynet eller noe i den duren. Idèen virker kanskje knallgod i hodet mitt, men føles klumsete straks det skribles ned for hånd. Da krymper man seg gjerne litt og føler seg en smule teit.

Hvorfor er det slik? Og hva trigger egentlig skrivelysten?

Som tidligere nevnt, skrivelyst kan gjerne føles som en trang eller sult, men da mener jeg det positivt! Det kan føles som en motiverende kraft og en kreativt kriblende følelse i hjernebarken, som får fingrene til å klø. Som for eksempel at man får en tanke om at man har en jobb å gjøre, et oppdrag, at noe viktig skal sies og at det må ut til verden, eller at man trenger et lite øyeblikk hvor man tømmer følelsene sine, bit for bit, ord for ord, med ro og stille konsentrasjon som terapi. Situasjonene kan være mange, men den kreative kriblingen er kanskje det som dytter oss i retningen til å skrive.

Og når det gjelder prokrastinering og skriveredsel (selv om man elsker å skrive), så kan det komme av mange ting det også: man kan ha prestasjonsangst, være redd for å bli utsatt for latter eller at ingen skal like det man skriver, eller man kan føle seg temmelig alene og sjenert, og vet ikke om det er noen vits i å skrive, eller man kan føle seg kunnskapsfattig, at man mangler kompetanse til å skrive noe av god kvalitet. Det finnes mange faktorer.

Men kreativitet fins det mye av!

Kribling i hjernebarken er vel bare sunt, men hvor kommer denne kriblingen fra? Det vet jeg ikke! Men det fins sikkert en nevrolog som kan forklare fenomenet nærmere. Noen ganger kan denne kriblingen faktisk føles ganske rolig og kald, nærmest melankolsk, mens andre ganger fyres følelsen opp, og tankene kan gå i spinn og man føler seg nesten euforisk. Merkelig det der, og det er vel kanskje den mystiske følelsen, alle de rare tankene, og ord man kan sette på alt som er, som gir oss skrivelyst og gjør oss sultne på å skrive. Med mindre man har overspist en dag, eller føler seg plagsomt mett, og da får man gjerne det man kaller en real skrivesperre...

Hva tenker du? :)

-Line.

1 kommentar:

  1. Hei, Line! Du verden! Her synes jeg at du har du en kjempefin tekst, og en fin sammenlikning! Jeg har hørt noen ganger det du sier, om at man må være sulten nok, dvs. ivrig nok, for å inspireres til å komme i mål med en tekst, helt klart! Du har mange gode poenger her! Flott betraktning!

    SvarSlett