onsdag 31. desember 2014

Dagbok: Skrivefeil


Uff, jeg har akkurat lest igjennom gårsdagens dagbok og innlegget Bakrus.  Her var det jammen mye å rette opp i.  Av natur er jeg utolmodig.  Det gjør att jeg ikke er flink til å lese korrektur. Synd, for mange skrivefeil ødelegger lesingen og budskapet.  Her må det skje en forbedring.



Historien(for tidligere lesere se kap:fortsettelse 31 des 2014)
Jeg sitter i sofa'en hjemme hos meg selv 1.  nyttårsdag  Det banker på døren. Huset jeg bor i har ingen ringe klokke, da det er ett gammelt lite gårshus.  "Kom inn roper jeg".  Inn kommer Lise.  I det hun ser meg utbryter hun:  "Å hjelpe meg ! Hva er galt ? Du ser helt forferdelig ut ?  Det gikk vel ikke så hardt for seg i går att det alene kan være årsaken ?"  Stille og litt lavmelt svarer jeg "Nei, det stemmer".  "Stemmer, stemmer med hva da"  Utbryter Lise utålmodig. "Har du rotet deg bort i Bjarte og dummet deg ut, igjen ?  Hvor mange ganger må vi si til deg att han bare utnytter deg.  Han er ikke interessert. Du kan ikke få alle du er interessert i, selv ikke du." En parade med formaninger om selvrespekt, hvordan en skal gå frem for å få en på kroken og hva en ikke skal gjøre for att andre skal skygge av banen følger.  Jeg hører hva hun sier, men ordene når ikke inn til meg.  Det er de vanlige velmente tips og triks for å få slutt på min tilværelse som singel.  "Du begynner å bli gammel nå, har du tenkt på det ? Hallo hører du" Spør Lise fortvilet. "Jo, jeg har tenkt på det, svarer jeg resignert.  Denne uvinnelige jakten på den perfekte, der hoppy, personlighet, venner og kjemi skal stemme, så må han være pen også.  Dette perfekte menneske jeg skal velge som følgesvenn.  Tanken jeg ikke har tenkt:  "Er jeg perfekt nok for en slik mann jeg tror jeg vil ha ?"  Jeg tror neppe det, men det tenkte jeg ikke da jeg kunne velge og vrake.  Ikke den, ikke den og heller ikke den.  Så var det disse mennene jeg hadde hatt i mitt liv som jeg aldri klarte å gi helt slipp på.  Minnene om dem gav alltid en skygge inn i starten på kimen til nye bekjentskap og ble værende der.  Minnene om Bjarte fra gårsdagen våkner til liv.  Jo Lise hadde rett.  Jeg hadde gjort meg til en patetisk ung singel kvinne i går når det gjaldt Bjarte.  "Det måtte jo være andre på denne festen som kunne vært aktuelt", mente Lise
- fortsettelse 30 des 2014
"Det er noe som har skjedd."  begynte jeg nølende.  "Å" svarte Lise.  "Jeg kan se att det har skjedd noe." fortsetter hun, "men det kan ikke være så veldig positivt antar jeg ?" spør hun.  "Det er verre enn hva du kan tenke  deg", svarer jeg.  "Værre ? Hva kan muligens være verre enn att du hadde en veldig dårlig kveld i går grunnet denne wonderboy'en din, som eksisterer bare i drømmene dine.  Det er bare i drømmene Bjarte er slik du forestiller deg att han er."  "Kvelden var bra den" svarte jeg.  "Det vil si,den begynte veldig bra".  Deretter begynner jeg å fortelle.  Det er nyttårsaften, kaldt ute og varmt inne.  Blå himmel mot hvit snø.  Jeg skal på fest og er i godt humør.  Alt ligger til rette for att dette skal bli en flott kveld sammen med kjente og mindre kjente.  Jeg står på badet, pynter meg og nynner til de siste poplåtene på P4.  Resultatet begynner å bli bra, for å krone verket setter jeg en fjær i håret.  Den gir ett festlig og stilig preg på det hele.  Jeg smiler til meg selv i speilet og gleder meg til forspill hos Rigmor.  Forspillet og selve nyttårsfesten skal holdes på andre siden av by'en iforhold til der jeg bor.  Dette innebærer att jeg må ta to busser for å komme meg dit, men det plager ikke meg, verre er det att jeg må gå 15 minutter til bussen.  Det lille, gamle huset jeg bor i ligger tilbaketrukket for seg selv på landet.  De nærmeste nabo'ene er det noen minutters gange til.  Jeg er alene, men jeg kjenner ikke på det.
-fortsettelse 31 des 2014
Det er kaldt ute.  Himmelen er klar.  Mørket har senket seg.  Stjernene skinner.  Jeg nyter den fine vinterstemningen akkompagnert av knitringen av sneen under støvlettene mine, mens jeg går i fort gange ned til bussen. Reisetiden er en time. Taxi alene er aktuelt da det blir for dyrt.  Jeg går for en kombiløsning.  Først buss, deretter taxi fra bussterminalen.  Jeg skal treffe en venninne der, Anne.  Anne er alltid smilende og grei, selv etter ett nylig brud smiler hun. Kanskje like greit. Det var ikke det beste forholdet å være i.  Jeg finner meg ett sete bak i bussen ved vinduet.  Etter hvert stopp til bussen kommer det inn frosne mennesker, med røde neser og dugg på brillene.  De fleste er pyntet til fest og har en pose med seg.  Bussen nærmer seg terminalen.  Der ser jeg Anne i hvit kåpe, med blått norsk mønster.  Det er norsk design.  Den kåpen er vakker, men en må være vakker for å bære den slik som Anne gjør

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar