torsdag 18. desember 2014

Bakrus

Den siste teksten jeg skrev hadde tittelen Bakrus. Hva skjer når alt dreier seg om fest ?  Hva fører det til når det blir for mye fest ? Hvilke betydning har all denne fokus på festligheter i juletider for den enkelte ?  Er de mindre vellykket de som ikke fester ? Kanskje tvert om.  Det å gi hverdagen ett meningsfylt innhold bør etter min mening være mer lykkebringene enn det å delta på "den festen alle skal på"
Nå når kronen er på ferd nedover og vi mest sannsynlig møter økonomisk stagnasjon passer temaet godt i tiden som kommer.  "Etter den søte kløe, kommer den sure svie" er ett gammelt ordtak.  Sakt på en annen måte:  "Regningen har komt på bordet og oppvasken må tas".  Vi må omstille oss og leve mer moderat.  Det kommer til å gjøre vondt, men værre blir det dersom vi ikke setter inn tiltak for å moderere oss.  Dersom vi ikke endrer oss vil vi våkne i bakrus med bonanger, økonomisk depresjon og dålige fremtidsutsikter.  Så nå er det nok med fest.  Kanskje begrepet fest vil få ny revansj etter moderasjon? Kanskje vi rett og slett har glemt hva en fest er ment å være ? Hvor ofte skal vi feste for att det fortsatt skal ha noen hensikt ? Bakrus er ment å sette fokus på livstilendring og hvor vanskelig det kan være.

Bakrus
Jeg kjeder meg.  Sitter foran pc ’en og teller ned tiden til jeg skal gjøre meg klar for lørdagens by tur, jazzkonsert.  Det er snart jul,så tittelen er julejazzkonsert.  En god unnskyldning for å få med seg ett vennepar på byen.  Stemningen stiger i meg bare jeg tenker på det å dresse meg opp og gå på byen, men før det må jeg trene, ellers blir jeg fet.  Kiloene er begynt å bite tak i meg.  Det blir tyngre og tyngre å holde fasongen.  Kroppen er tung når jeg begynner å løpe.  Hvordan holdt en ut dette slitet med å holde seg slank før i tiden ?  Det var jo folk som festet, spiste og drakk da også.  De holdt seg bra, men ble kanskje ikke så gammel. Noe jeg kanskje heller ikke blir.  Tankene går flyktig avgårde og kretser rundt dette spørsmålet mens jeg sliter meg gjennom mine fastsatte 30 minutter i hastighet 9 på tredemøllen, etter det er det roing  Jeg blir varm i kroppen, men ikke noe god silsvetting.  Det er jeg ikke i form til akkurat nå.  Det er seks uker siden jeg trente sist og det merkes.  Her må det innstramminger til, ellers blir det ikke så gøy å gå ut lengre.  Tilbakemeldinger på meg selv er viktig og jeg får dette gjennom å ha en pen kropp. Akkurat nå ser jeg at det kan være vanskelig å holde samme livstil og bevare ett bra utseende.  Ett liv på byen har begynt å sette sine spor.  Det er på tide å tenke nytt.
Hva skal livet dreie seg om dersom en ikke skal feste.  Feste er vel ok, men alkoholen som festing medfører er ikke så ok.  En trenger ikke drikke så mye, men det er lett for å ta ett glass for mye, deretter kommer dagen derpå med bonanger og tom lommebok.  Nei dette må ta slutt.  Hvordan skal jeg klare å være lykkelig dersom jeg fjerne det som gjør meg glad ?  Konserter, kino, middager, ski alt er forbundet med noe godt i glasset etter på. Det må ikke være slik,men det er slik.  Hvorfor ?  Er det slik i andre land ?  Vi nordmenn er kjent for å drikker for mye når vi først drikker.  Hvorfor drikke i det heletatt ?  Kanskje jeg skal slutte med alkohol, si att jeg er alkoholiker og har sluttet å drikke ?  Det vil bli for ekstremt, men jeg ser at det ikke er så enkelt å endre drikkevaner.  Det er trossalt en livstid.   
Det er tid for å gjøre seg klar for kvelden.  Jeg velger ett bra relaxed antrekk med tilhørende smykker og øredobber. I det jeg kler på meg kjenner jeg humøret stige, og jeg begynner å glede meg til kvelden.  Først middag og deretter konsert.  Det må bli bra.  Pudderet mitt har gått tomt.  Jeg bestemmer meg for å kjøpe nytt hos frisøren min på onsdag og setter min lit til att de like god på sminke som de er til å klippe.  Alt en kvinne trenger, for å ta seg godt ut, koster penger og tid.  Det er vel derfor jeg ikke er av de rikeste heller.  Skjønt jeg tjener ikke så aller verst, men det koster en slik livsstil som jeg fører.  Det er ingen som kan beskylde meg for å være materialist. 
«I’m dreaming of a white Christmas» strømmer inn gjennom ørene mine, og for meg til å bevege meg til de smektende jazz tonene.  Middagen vi delte meg venneparet gikk godt for seg og med to drinker innenbords er det ikke så vanskelig å la seg rive med tonene som flyter gjennom luften.  Noe nytt og noen gamle klassikere.  Julestemningen som vi alle kjenner igjen kommer. Vi ser alle frem til en god og festlig jul.  Dette er livet, livet mitt.  Her trives jeg og her vil jeg være. Slik skal det være.  Etter konserten går vi på ett av byens beste lobby bar.  Her er stilen noe anstrengt, ikke den samme uformelle avslappet stemningen som rådet under jazzkonserten.  Her er det pengene som taler sitt.  Det blir kollisjon i stemningsregisteret, så vi blir ikke så lenge, skjønt jeg liker slike plasser.  Har alltid følt meg dradd mot dette miljøet.  Pene mennesker i pene klær med en pen konto.  Hvorfor har jeg aldri fått bekreftet for meg selv? Det er heller ikke i ett slikt miljø jeg klarer å slappe helt av og bare være meg. 
Kl er 13:05.  Jeg spiser sjokolade.  Heldigvis ble det ikke for mye alkohol i går, så bakfull eller fylle angst har jeg ikke, men det har vært en lang formiddag, og nå er det på tide å gå ut.  Ut før mørke kommer, og tankene om en annen livstil med en søndag med ett annet innhold enn en stor frokost meg egg og bacon som sikringskost og en lang runde på sofa’en.  Jeg gleder meg til en annen søndag.  En søndag der jeg har vært tidlig oppe, trent og nyter en god bok, med Jazz som akkompagnerer i bakgrunnen, der jeg slipper angsten over en tom lommebok, ett råttent hue og kropp.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar