onsdag 31. desember 2014

Dagbok: Skrivefeil


Uff, jeg har akkurat lest igjennom gårsdagens dagbok og innlegget Bakrus.  Her var det jammen mye å rette opp i.  Av natur er jeg utolmodig.  Det gjør att jeg ikke er flink til å lese korrektur. Synd, for mange skrivefeil ødelegger lesingen og budskapet.  Her må det skje en forbedring.



Historien(for tidligere lesere se kap:fortsettelse 31 des 2014)
Jeg sitter i sofa'en hjemme hos meg selv 1.  nyttårsdag  Det banker på døren. Huset jeg bor i har ingen ringe klokke, da det er ett gammelt lite gårshus.  "Kom inn roper jeg".  Inn kommer Lise.  I det hun ser meg utbryter hun:  "Å hjelpe meg ! Hva er galt ? Du ser helt forferdelig ut ?  Det gikk vel ikke så hardt for seg i går att det alene kan være årsaken ?"  Stille og litt lavmelt svarer jeg "Nei, det stemmer".  "Stemmer, stemmer med hva da"  Utbryter Lise utålmodig. "Har du rotet deg bort i Bjarte og dummet deg ut, igjen ?  Hvor mange ganger må vi si til deg att han bare utnytter deg.  Han er ikke interessert. Du kan ikke få alle du er interessert i, selv ikke du." En parade med formaninger om selvrespekt, hvordan en skal gå frem for å få en på kroken og hva en ikke skal gjøre for att andre skal skygge av banen følger.  Jeg hører hva hun sier, men ordene når ikke inn til meg.  Det er de vanlige velmente tips og triks for å få slutt på min tilværelse som singel.  "Du begynner å bli gammel nå, har du tenkt på det ? Hallo hører du" Spør Lise fortvilet. "Jo, jeg har tenkt på det, svarer jeg resignert.  Denne uvinnelige jakten på den perfekte, der hoppy, personlighet, venner og kjemi skal stemme, så må han være pen også.  Dette perfekte menneske jeg skal velge som følgesvenn.  Tanken jeg ikke har tenkt:  "Er jeg perfekt nok for en slik mann jeg tror jeg vil ha ?"  Jeg tror neppe det, men det tenkte jeg ikke da jeg kunne velge og vrake.  Ikke den, ikke den og heller ikke den.  Så var det disse mennene jeg hadde hatt i mitt liv som jeg aldri klarte å gi helt slipp på.  Minnene om dem gav alltid en skygge inn i starten på kimen til nye bekjentskap og ble værende der.  Minnene om Bjarte fra gårsdagen våkner til liv.  Jo Lise hadde rett.  Jeg hadde gjort meg til en patetisk ung singel kvinne i går når det gjaldt Bjarte.  "Det måtte jo være andre på denne festen som kunne vært aktuelt", mente Lise
- fortsettelse 30 des 2014
"Det er noe som har skjedd."  begynte jeg nølende.  "Å" svarte Lise.  "Jeg kan se att det har skjedd noe." fortsetter hun, "men det kan ikke være så veldig positivt antar jeg ?" spør hun.  "Det er verre enn hva du kan tenke  deg", svarer jeg.  "Værre ? Hva kan muligens være verre enn att du hadde en veldig dårlig kveld i går grunnet denne wonderboy'en din, som eksisterer bare i drømmene dine.  Det er bare i drømmene Bjarte er slik du forestiller deg att han er."  "Kvelden var bra den" svarte jeg.  "Det vil si,den begynte veldig bra".  Deretter begynner jeg å fortelle.  Det er nyttårsaften, kaldt ute og varmt inne.  Blå himmel mot hvit snø.  Jeg skal på fest og er i godt humør.  Alt ligger til rette for att dette skal bli en flott kveld sammen med kjente og mindre kjente.  Jeg står på badet, pynter meg og nynner til de siste poplåtene på P4.  Resultatet begynner å bli bra, for å krone verket setter jeg en fjær i håret.  Den gir ett festlig og stilig preg på det hele.  Jeg smiler til meg selv i speilet og gleder meg til forspill hos Rigmor.  Forspillet og selve nyttårsfesten skal holdes på andre siden av by'en iforhold til der jeg bor.  Dette innebærer att jeg må ta to busser for å komme meg dit, men det plager ikke meg, verre er det att jeg må gå 15 minutter til bussen.  Det lille, gamle huset jeg bor i ligger tilbaketrukket for seg selv på landet.  De nærmeste nabo'ene er det noen minutters gange til.  Jeg er alene, men jeg kjenner ikke på det.
-fortsettelse 31 des 2014
Det er kaldt ute.  Himmelen er klar.  Mørket har senket seg.  Stjernene skinner.  Jeg nyter den fine vinterstemningen akkompagnert av knitringen av sneen under støvlettene mine, mens jeg går i fort gange ned til bussen. Reisetiden er en time. Taxi alene er aktuelt da det blir for dyrt.  Jeg går for en kombiløsning.  Først buss, deretter taxi fra bussterminalen.  Jeg skal treffe en venninne der, Anne.  Anne er alltid smilende og grei, selv etter ett nylig brud smiler hun. Kanskje like greit. Det var ikke det beste forholdet å være i.  Jeg finner meg ett sete bak i bussen ved vinduet.  Etter hvert stopp til bussen kommer det inn frosne mennesker, med røde neser og dugg på brillene.  De fleste er pyntet til fest og har en pose med seg.  Bussen nærmer seg terminalen.  Der ser jeg Anne i hvit kåpe, med blått norsk mønster.  Det er norsk design.  Den kåpen er vakker, men en må være vakker for å bære den slik som Anne gjør

Flott utvikling for ULFF-blogger for tiden!


Du verden hvilken fremgang ULFF-blogger har hatt den siste tiden! Det har nok flere forklaringer, men for det første er vi flere som blogger nå, flere som deler bloggpostene på sosiale medier, men det som synes best er at vi har mange flere lesere nå. Folk som surfer innom, leser og og lar seg engasjere av ting vi skriver om! I dag har jeg tatt en Printscreen av det totale antall lesere på bloggen. Som du ser har bloggen da tatt med flere år tilbake, og det er nok fordi vi hadde en veldig liten konkurranseblogg for noen år siden som ble slått sammen med ULFF-blogger etter hvert, men selve ULFF-blogger har jo bare eksistert et år, eller mer nøyaktig tretten måneder. Vi startet bloggen til Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF) i slutten av desember 2013. Da hadde konkurransebloggen ikke vært i bruk på en stund. I tillegg er det kopiert over noen typiske og relevante ULFF-innlegg fra undertegnedes personlig blogg. Som du ser viser dette igjen på statistikken at det er i 2014 vi har hatt mest lesere. Og den siste tiden har vi faktisk greid å doble antall lesere, som du ser! Vi som blogger her setter stor pris på lesere og følgere, og selvfølgelig medbloggere!

Dagbok: Prioritering

Skrive det tar tid og krever prioritering.  De to siste dagene har jeg sviktet og da til og med når jeg har hatt ferie !  Når jeg tenker på skriving akkurat nå er det Historien min, som du kan lese lengre nede på siden som opptar meg.  Hvordan skal jeg fortsette, hva skal jeg beskrive, hvor mye skal jeg beskrive og hvor mye skal jeg fortelle ?

Historien(for tidligere lesere se kap:fortsettelse 30 des 2014)
Jeg sitter i sofa'en hjemme hos meg selv 1.  nyttårsdag  Det banker på døren. Huset jeg bor i har ingen ringe klokke, da det er ett gammelt lite gårshus.  "Kom inn roper jeg".  Inn kommer Lise.  I det hun ser meg utbryter hun:  "Å hjelpe meg ! Hva er galt ? Du ser helt forferdelig ut ?  Det gikk vel ikke så hardt for seg i går att det alene kan være årsaken ?"  Stille og litt lavmelt svarer jeg "Nei, det stemmer".  "Stemmer, stemmer med hva da"  Utbryter Lise utålmodig. "Har du rotet deg bort i Bjarte og dummet deg ut, igjen ?  Hvor mange ganger må vi si til deg att han bare utnytter deg.  Han er ikke interessert. Du kan ikke få alle du er interessert i, selv ikke du." En parade med formaninger om selvrespekt, hvordan en skal gå frem for å få en på kroken og hva en ikke skal gjøre for att andre skal skygge av banen følger.  Jeg hører hva hun sier, men ordene når ikke inn til meg.  Det er de vanlige velmente tips og triks for å få slutt på min tilværelse som singel.  "Du begynner å bli gammel nå, har du tenkt på det ? Hallo hører du" Spør Lise fortvilet. "Jo, jeg har tenkt på det, svarer jeg resignert.  Denne uvinnelige jakten på den perfekte, der hoppy, personlighet, venner og kjemi skal stemme, så må han være pen også.  Dette perfekte menneske jeg skal velge som følgesvenn.  Tanken jeg ikke har tenkt:  "Er jeg perfekt nok for en slik mann jeg tror jeg vil ha ?"  Jeg tror neppe det, men det tenkte jeg ikke da jeg kunne velge og vrake.  Ikke den, ikke den og heller ikke den.  Så var det disse mennene jeg hadde hatt i mitt liv som jeg aldri klarte å gi helt slipp på.  Minnene om dem gav alltid en skygge inn i starten på kimen til nye bekjentskap og ble værende der.  Minnene om Bjarte fra gårsdagen våkner til liv.  Jo Lise hadde rett.  Jeg hadde gjort meg til en patetisk ung singel kvinne i går når det gjaldt Bjarte.  "Det måtte jo være andre på denne festen som kunne vært aktuelt", mente Lise
- fortsettelse 30 des 2014
"Det er noe som har skjedd."  begynte jeg nølende.  "Å" svarte Lise.  "Jeg kan se att det har skjedd noe." fortsetter hun, "men det kan ikke være så veldig positivt antar jeg ?" spør hun.  "Det er værre enn hva du kan tenke  deg", svarer jeg.  "Værre ? Hva kan muligens være verre enn att du hadde en veldig dårlig kveld i går grunnet denne wonderboy'en din, som eksisterer bare i drømmene dine.  Det er bare i drømmene Bjarte er slik du forestiller deg att han er."  "Kvelden var bra den" svarte jeg.  "Det vil si,den begynte veldig bra".  Deretter begynner jeg å fortelle.  Det er nyttårsaften, kaldt ute og varmt inne.  Blå himmel mot hvit snø.  Jeg skal på fest og er i godt humør.  Alt ligger til rette for att dette skal bli en flott kveld sammen med kjente og mindre kjente.  Jeg står på badet, pynter meg og nynner til de siste poplåtene på P4.  Resultatet begynner å bli bra, for å krone verket setter jeg en fjær i håret.  Den gir ett festlig og stilig preg på det hele.  Jeg smiler til meg selv i speilet og gleder meg til forspill hos Rigmor.  Forspillet og selve nyttårsfesten skal holdes på andre siden av by'en iforhold til der jeg bor.  Dette innebærer att jeg må ta to busser for å komme meg dit, men det plager ikke meg, værre er det att jeg må gå 15 minutter til bussen.  Det lille, gamle huset jeg bor i ligger tilbaketrukket for seg selv på landet.  De nærmeste nabo'ene er det noen minutters gange til.  Jeg er alene, men jeg kjenner ikke på det.

søndag 28. desember 2014

Dagbok Glede

I dag tenkte jeg gjennom hva jeg ville skrive og skrive om før jeg startet.  Glede er en ting. Det er min bursdag i dag så det er vel ikke så rart glede og forventninger er aktuelt på en slik dag, men jeg har også lyst til å skrive mer på historien min jeg begynte på i går.  Av en eller annen grunn ønsker jeg å utsette dette til i morgen, selv om jeg har tid til å skrive på den nå i morgen timene.  En forfatter sa en gang att det var bare til å begynne å skrive selv om en ikke hadde lyst der og da.  Det er en jobb. Da for vi se hvor lang jeg kommer i dag på denne fortellingen  i dag

Utdrag fra dagbok 28.12.2014 08:25
Jeg ser på en nettside att ene bildet jeg tok 2. juledag har fått en kommentar.  Det er bare en kommentar, men det er nok det for meg.  Nettstedet der hvor jeg har postet bildet er ett av verdens største, så det er lett å forsvinne i mengden.  Bildet, som hadde fått kommentar, var julekulen jeg postet i dagboken min i går.  Den er blitt vist 47 ganger på ett døgn, men den har ikke fått noe score ennå.  Det vil si den har, men det er ikke nok til att det kan regnes ett gjennomsnitt av poengsummen ennå.  Det hadde vært flott å fått noen score.  Gleden stiger i meg.  Fotografering begynte jeg med for 1,5 år siden.  Komposisjon er det jeg bevist øver på for å bli bedre.  For å bli bra må en ta bilder gjevnlig og øve på komposisjon, fokus og lys.  Lyssetting er ett stort urørt område for meg, da jeg nettopp har begynt.   Jo mer jeg tar bilder, dess mer lærer jeg,og dess mer respekt har jeg for de som er god.  God har jeg også lyst til å bli, men det krever:  Tid, evne og utstyr.  Fotografering tenker jeg att er en hoppy jeg kan ha mange år.  Etter jeg er pensjonist også, så en dag håper jeg att jeg kan klare å ta disse flotte bildene jeg drømmer om


Historien
Jeg sitter i sofa'en hjemme hos meg selv 1.  nyttårsdag  Det banker på døren. Huset jeg bor i har ingen ringe klokke, da det er ett gammelt lite gårshus.  "Kom inn roper jeg".  Inn kommer Lise.  I det hun ser meg utbryter hun:  "Å hjelpe meg ! Hva er galt ? Du ser helt forferdelig ut ?  Det gikk vel ikke så hardt for seg i går att det alene kan være årsaken ?"  Stille og litt lavmelt svarer jeg "Nei, det stemmer".  "Stemmer, stemmer med hva da"  Utbryter Lise utålmodig. "Har du rotet deg bor i Bjarte og dummet deg ut, igjen ?  Hvor mange ganger må vi si til deg att han bare utnytter deg.  Han er ikke interessert. Du kan ikke få alle du er interessert i, selv ikke du." En parade med formaninger om selvrespekt, hvordan en skal gå frem for å få en på kroken og hva en ikke skal gjøre for att andre skal skygge av banen følger.  Jeg hører hva hun sier, men ordene når ikke inn til meg.  Det er de vanlige velmente tips og triks for å få slutt på min tilværelse som singel.  "Du begynner å bli gammel nå, har du tenkt på det ? Hallo hører du" Spør Lise fortvilet. "Jo, jeg har tenkt på det.2 svarer jeg resignert.  Denne uvinnelige jakten på den perfekte, der hoppy, personlighet, venner og kjemi skal stemme, så må han være pen også.  Dette perfekte menneske jeg skal velge som følgesvenn.  Tanken jeg ikke har tenkt:  "Er jeg perfekt nok for en slik mann jeg tror jeg vil ha ?"  Jeg tror neppe det, men det tenkte jeg ikke da jeg kunne velge og vrake.  Ikke den, ikke den og heller ikke den.  Så var det disse mennene jeg hadde hatt i mitt liv som jeg aldri klarte å gi helt slipp på.  Minnene om dem gav alltid en skygge inn i starten på kimen til nye bekjent skap og ble værende der.  Minnene om Bjarte fra gårsdagen våknet til liv.  Jo Lise hadde rett.  Jeg hadde gjort meg til en patetisk ung singel kvinne i går når det gjaldt Bjarte.  "Det måtte jo være andre på denne festen som kunne vært aktuelt", mente Lise


lørdag 27. desember 2014

Dagbok: Valg

 I dag har jeg lyst å begynne å skrive på historiene jeg fortalte på en fest sist helg.  Da jeg forteller historiene godt, skulle dette være ett bra utgangspunkt for å kunne skrive dem godt også.  Jeg håper jeg får det til, men jeg synes det er vanskelig.  Jeg har valgt meg en historie jeg vil starte med, men hvor skal den begynne ?  Det kommer vel an på hvor lang jeg ønsker å skrive den ?  Hvordan skal jeg ende den. Skal det være en moral ved historien eller skal det bare være spenning ?  Skal slutten være åpen og det skal være opp til leseren å undres å tenke selv hva den skal slutte med ?  Jeg velger det siste, så for vi se hva jeg får til.
Jeg må også skrive litt i dagboken min.  Kanskje skal jeg kombinere selve historien med dagboken ?


Utdrag fra dagboken 27.12.2014 05:47
Mørke omgir meg, for jeg har ikke tent noe lys ennå og det er fortsatt mørkt ute.  Det er bare lysene fra juletreet som skinner. Små fargede lys som sitter en i godt humør.  I toppen av treet er det en stjerne,  Stjernen er vakker laget i messing.  Bare konturene av stjernen synes i mørke, men jeg vet den er vakker. Jeg reiser meg for å tenne noen lys og lage meg en kopp kafe.  Det kan være greit å ha noe å drikke på når en sitter seg ned for å skriver.I det jeg heller vann i vannkokeren går tankene til att jeg skulle har skrevet om det å ta bilder også.  Jeg skal ta bilder i dag med det nye fotoutstyret jeg fikk til jul. Helst ville jeg startet tidlig når solen titter frem og blåtimen kommer.  Da er det beste lyset.  Lys er viktig spesielt viktig for oss som lever her oppe i mørke, halve året. Tankene går til det presten snakket om 1.juledag.  "Lyset skinner kun i mørke".  Jeg må le litt inni meg, for det er jo sant, men jeg synes det hele var noe dystert.  Jeg må ikke være trist for å kunne føle att jeg er glad, men en husker gjerne bedre den ene gangen en var glad sammenlignet med dersom en har vært glad tusen ganger.  Om jeg fikk velge ville jeg foretrukket å være glad tusen ganger og husket dem alle litt mindre. Den historien jeg nå skal fortelle husker jeg heller ikke alt fra, men jeg var både glad, redd og litt apatisk gjennom historien.
Jeg sitter i sofa'en hjemme hos meg selv.  Det er 1.  nyttårsdag  Det banker på døren. Det er ett gammelt lite gårshus jeg bor i, så jeg har ikke noe ringe klokke.  "Kom inn roper jeg".






fredag 26. desember 2014

Dagbok: Dual

Når en skriver fremkaller en gjerne følelser og kjenner litt på dem.  I går var det mest glede jeg kjente, men også litt sorg.  Den sorgen ønsket jeg ikke å kjenne.

Utdrag fra dagboken 26 des 2014


"Lyster skinner kun i mørket", sa presten. Det var en særdeles dual Gudstjeneste i går.  Koret sang akkompangert av orgel, trompet og obo.  Vakkert, men samtidig tungt.  Dette skal jo være en gledensdag da vi feirer, og ikke sørger.  Fokus i prekenen var att Jesus skulle oppstå.  Hva med de gjerningene han var sendt til oss for å utføre, undres jeg, mens jeg sitter i sofa'en og tyvspiser på rester fra i går.
Kjøkkenet er fullt av skitne kjørler, på spisebordet står det fortsatt tomme glass og ostefatet er ennå på salongbordet.  Det ble en kort 1. Juledag.  Først kirke, for deretter middagsbesøk, hjemme hos oss.  Min bror og damen kom kl 17:00 og dro kl 21:30.  Jeg synes de dro litt tidlig.  Årsaken til den tidlige avreisen var att de skulle dra på hytten i dag, til det ville de være opplagt og uthvilt. Skuffelsen kom krypende når vi satt ved det flott dekkede bordet.  Det eneste jeg manglet var ett par kongler i gullfarge.  Det hadde vært perfekt, men det fungerte uten også.  Konglene kostet 340,- kr pr stykk og det synes jeg ble for dyrt, derfor nøyet jeg meg med å lage bordpynten selv.  Duken var rød, men jeg tenker det hadde vært stilig meg hvit duk.  Kanskje jeg pynter på samme måte bare med hvit duk til en annen jul ?  Jeg var nesten helt fornøyd med dekkingen, og som dere ser på bildet var det pent. Min bror ville starte på ost og kjeks kl 20:30.   Denne lille skuffelsen var jo også en bekreftelse på att vi hadde det hyggelig sammen, ellers ville jeg ønsket att de skulle gått tidligere.  Middagen startet med Champagne,  Det gav det hele ett festlig og humørfylt preg.  Deretter ble det servert tre retter.  Til forrett var det skogspate, hovedrett kalkul og til dessert ble det engelsk Julepudding med hjemmelaget Brandy saus.  Drikke fulgte til alle rettene:  Champagne, rødvin og dessertvin.  Nydelig godt.

 Julen er ikke ferdig helt ennå, men det føles slik.  Min Mor skal reise hjem med toget i dag formiddag. Det skal bli godt å få gjøre det en selv ønsker resten av denne fri dagen.  Dersom været er fint vil jeg gå på tur og ta bilder, ta meg en tur på Sats og ringe Gerd-Helen.  I morgen starter jeg slankekur.  Da blir det å leve på pulver frem til nyttårsaften.

onsdag 24. desember 2014

Dagbok Julaften

Ikke vet jeg hva jeg skal skrive om i dagboken i dag.  Kanskje den pepperkaken jeg nettopp knasket i meg ?  Gaven jeg ikke har kjøpt ennå ?  De siste forberedelsene som må gjøres, før selve julen senker seg  over oss ? Om hvor mange det er på Gulskogen Shoppingsenter ?  Menneskene jeg har kjær og gjerne skulle tilbringe mer tid sammen med ? Julekortene jeg ikke har fått ?  Det er mange ting som er aktuelt for en slik dag.  Kanskje det som er viktigst er å kunne glede seg overlivet ?  Jeg skriver ikke sammen med de en ha kjær for det er ikke alle som er sammen med disse i dag, men det kan være en gledens dag for det.  Skal jeg holde meg til fakta ? Skal jeg beskrive hvordan jeg har pyntet eller jeg skal beskrive lukter, smaker og følelser ?

Utdrag fra dagboken morgen  06:21
Det står fire utente lys på salongbordet.  Advendtstiden har ikke vært feiret i dette huset.  Her blir det alt på en gang, nesten alt, for jeg har jo gjort juleforberedelser.  Pakkene og kortene som jeg har sendt håper jeg er til glede for dem som har fått dem.  På julekortene jeg sender skrive jeg dikt.  Vanligvis ikke selvkomponerte, men dog ett par ord til ettertanke.  Det var disse to julekortene jeg savnet i år.  I 15 år har jeg fått julekort fra disse to venninnene mine og i år har ikke kortene kommet  i min postkasse.  Jeg lurer på om det er en grunn for att de kanskje ikke er sendt.  En redsel for att det er noe negativt ved meg kommer inn i meg.  Jeg vil ikke bli venneløs, så hva kan grunnen være for att de ikke er komt i år ?

tirsdag 23. desember 2014

Dagbok

Jeg skulle skrive om det å skrive dagbok.  Dagboken har fått lide av en travel førjulstid.  Det må det gjøres noe med, da det har skjedd så mye spennende i det siste som jeg så gjerne skulle fått ned på papiret. Helgen bestod av 3 middagsselskapet og jeg tenkte å legge dette til i novellen Bakrus.  På en av disse middagene fortalte jeg historier fra livet mitt.  En av gjestene sa att jeg har så mange gode historier att jeg måtte skrive bok en dag, og det skal jeg, men det tar tid.  Flere år vil jeg tro.  Før jeg for skrevet denne boken samler jeg historier i dagbøker og noveller.  Jeg hadde håpet å få tilbakemelding på novellene mine slik att jeg for korrigert disse til å bli den beste utgaven av seg selv. Selve boken blir sydd sammen av noveller, tenkte jeg.  Det kan også bli en ren novelle samling, men det var ikke helt tanken. Det er bra å ha planer for skrivingen.  Er det noen som har gode tips på hvordan bli bedre på å skrive ? Skrive og lese ja, men er det noe annet, som kan hjelpe også ?

Utdrag fra dagens dagbok.
 Jeg våkner, står opp og ser meg selv i speilet.  Ansiktet er hovent, øynene er rødsprengt og håret er fett.  Ikke ett vakkert syn.  Salt, fet mat og alkohol har satt sine spor, og værre skal det bli.  Julen har ikke startet ennå.  Tankene går flyktig til en annen julefeirng.  Den julefeirngen jeg var vant med fra Vestlandet da jeg var liten.  Da var det julekonserter, salmer og familieselskap.  Dette står i sterk kontrast til den julen jeg nå har.  Det er godt jeg har fri i dag.  Fri til å gjøre det jeg må for jeg gjorde det jeg ville i helgen.  I dag er det juleforberedelser som står på programmet, handling vasking og pynting.  Senere i dag kommer min mor for å feire Jul hos oss, min jul ikke hennes Jul.

mandag 22. desember 2014

Spennende med nye blogginnlegg og medbloggere i førjulstiden!

Takk for nye, flotte blogginnlegg på ULFF-blogger! Veldig hyggelig å se at styremedlem Mona er blitt så aktiv på bloggen til Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF), og har skrevet flere interessante innlegg! Jeg likte spesielt godt dagboknotatet! Men fordi det visst ikke har en tittel plassert i tittelfeltet, får jeg ikke lenket til det her. Men det var et godt innlegg, og dagboknotater fenger ofte. Et tips er å løfte dagbokoverskriften opp i tittelfeltet. Som sagt har hun skrevet flere andre gode poster i det siste også; bla gjerne litt tilbake på bloggen om du ikke har sett dem!

Det er fremdeles førjulstid, og bare to dager igjen til selve julaften! Håper at alle har det bra og er i rute med juleforberedelsene sine. Men husk å puste litt innimellom også, da! Det var som sagt en veldig hyggelig juleavslutning vi hadde, jeg synes juleavslutningene i ULFF pleier å være ekstra koselig, med litt førjuls-sus over det hele.

fredag 19. desember 2014

Ventetid

Advendt er kjent som ventetid.  Er det ikke litt ironisk att mange flyr fra det ene til det andre og er utslitt når julen kommer. Jeg tenker att det skulle bringe ro i våres sjeler så vi er klar for å tilbrigne julen sammen med andre.

Fred og herlighet

Jeg venter og lengter
lengter etter fred i min sjel
den uro jeg nå har kjent
drar meg hen til
mørke vi ei hadde tenkt
jeg lengter meg vekk fra den uro jeg nå har kjent
lengter for ro i min sjel
fred og herlighet
snart er det høytid
da vil jeg ha fred i min sjel
Jeg må sitte ned og finne fred
lys kom frem i min mørke sjel

Kl er 06:40. Det er mørkt ute og lyst inne.  Duften av kaffe pirker meg i nesen.  Dette er begynnelsen på dagboken min i dag.  Jeg skriver fordi det gjør meg glad og så vil jeg så gjerne bli bedre.  Tanken med dagboken er att den skal danne bakgrunnstoff til en bok. Den skal jeg skrive når jeg har tid, Det vil si att jeg har tid hver dag, når jeg sitter på toget og da skriver jeg dagbok på mobilen min.  Det kan være tungt å starte, men som oftes er det ikke mer enn 5 minutter som skal til, da begynner ordene å strømmer gjennom hode og det går lettere og lettere. Tema for dagboken er gjerne det som skjer på toget eller hva som har skjedd på jobb.  Etterhvert som jeg blir bedre tenker jeg å utvidet tema'et for dagboken.

torsdag 18. desember 2014

Bakrus

Den siste teksten jeg skrev hadde tittelen Bakrus. Hva skjer når alt dreier seg om fest ?  Hva fører det til når det blir for mye fest ? Hvilke betydning har all denne fokus på festligheter i juletider for den enkelte ?  Er de mindre vellykket de som ikke fester ? Kanskje tvert om.  Det å gi hverdagen ett meningsfylt innhold bør etter min mening være mer lykkebringene enn det å delta på "den festen alle skal på"
Nå når kronen er på ferd nedover og vi mest sannsynlig møter økonomisk stagnasjon passer temaet godt i tiden som kommer.  "Etter den søte kløe, kommer den sure svie" er ett gammelt ordtak.  Sakt på en annen måte:  "Regningen har komt på bordet og oppvasken må tas".  Vi må omstille oss og leve mer moderat.  Det kommer til å gjøre vondt, men værre blir det dersom vi ikke setter inn tiltak for å moderere oss.  Dersom vi ikke endrer oss vil vi våkne i bakrus med bonanger, økonomisk depresjon og dålige fremtidsutsikter.  Så nå er det nok med fest.  Kanskje begrepet fest vil få ny revansj etter moderasjon? Kanskje vi rett og slett har glemt hva en fest er ment å være ? Hvor ofte skal vi feste for att det fortsatt skal ha noen hensikt ? Bakrus er ment å sette fokus på livstilendring og hvor vanskelig det kan være.

Bakrus
Jeg kjeder meg.  Sitter foran pc ’en og teller ned tiden til jeg skal gjøre meg klar for lørdagens by tur, jazzkonsert.  Det er snart jul,så tittelen er julejazzkonsert.  En god unnskyldning for å få med seg ett vennepar på byen.  Stemningen stiger i meg bare jeg tenker på det å dresse meg opp og gå på byen, men før det må jeg trene, ellers blir jeg fet.  Kiloene er begynt å bite tak i meg.  Det blir tyngre og tyngre å holde fasongen.  Kroppen er tung når jeg begynner å løpe.  Hvordan holdt en ut dette slitet med å holde seg slank før i tiden ?  Det var jo folk som festet, spiste og drakk da også.  De holdt seg bra, men ble kanskje ikke så gammel. Noe jeg kanskje heller ikke blir.  Tankene går flyktig avgårde og kretser rundt dette spørsmålet mens jeg sliter meg gjennom mine fastsatte 30 minutter i hastighet 9 på tredemøllen, etter det er det roing  Jeg blir varm i kroppen, men ikke noe god silsvetting.  Det er jeg ikke i form til akkurat nå.  Det er seks uker siden jeg trente sist og det merkes.  Her må det innstramminger til, ellers blir det ikke så gøy å gå ut lengre.  Tilbakemeldinger på meg selv er viktig og jeg får dette gjennom å ha en pen kropp. Akkurat nå ser jeg at det kan være vanskelig å holde samme livstil og bevare ett bra utseende.  Ett liv på byen har begynt å sette sine spor.  Det er på tide å tenke nytt.
Hva skal livet dreie seg om dersom en ikke skal feste.  Feste er vel ok, men alkoholen som festing medfører er ikke så ok.  En trenger ikke drikke så mye, men det er lett for å ta ett glass for mye, deretter kommer dagen derpå med bonanger og tom lommebok.  Nei dette må ta slutt.  Hvordan skal jeg klare å være lykkelig dersom jeg fjerne det som gjør meg glad ?  Konserter, kino, middager, ski alt er forbundet med noe godt i glasset etter på. Det må ikke være slik,men det er slik.  Hvorfor ?  Er det slik i andre land ?  Vi nordmenn er kjent for å drikker for mye når vi først drikker.  Hvorfor drikke i det heletatt ?  Kanskje jeg skal slutte med alkohol, si att jeg er alkoholiker og har sluttet å drikke ?  Det vil bli for ekstremt, men jeg ser at det ikke er så enkelt å endre drikkevaner.  Det er trossalt en livstid.   
Det er tid for å gjøre seg klar for kvelden.  Jeg velger ett bra relaxed antrekk med tilhørende smykker og øredobber. I det jeg kler på meg kjenner jeg humøret stige, og jeg begynner å glede meg til kvelden.  Først middag og deretter konsert.  Det må bli bra.  Pudderet mitt har gått tomt.  Jeg bestemmer meg for å kjøpe nytt hos frisøren min på onsdag og setter min lit til att de like god på sminke som de er til å klippe.  Alt en kvinne trenger, for å ta seg godt ut, koster penger og tid.  Det er vel derfor jeg ikke er av de rikeste heller.  Skjønt jeg tjener ikke så aller verst, men det koster en slik livsstil som jeg fører.  Det er ingen som kan beskylde meg for å være materialist. 
«I’m dreaming of a white Christmas» strømmer inn gjennom ørene mine, og for meg til å bevege meg til de smektende jazz tonene.  Middagen vi delte meg venneparet gikk godt for seg og med to drinker innenbords er det ikke så vanskelig å la seg rive med tonene som flyter gjennom luften.  Noe nytt og noen gamle klassikere.  Julestemningen som vi alle kjenner igjen kommer. Vi ser alle frem til en god og festlig jul.  Dette er livet, livet mitt.  Her trives jeg og her vil jeg være. Slik skal det være.  Etter konserten går vi på ett av byens beste lobby bar.  Her er stilen noe anstrengt, ikke den samme uformelle avslappet stemningen som rådet under jazzkonserten.  Her er det pengene som taler sitt.  Det blir kollisjon i stemningsregisteret, så vi blir ikke så lenge, skjønt jeg liker slike plasser.  Har alltid følt meg dradd mot dette miljøet.  Pene mennesker i pene klær med en pen konto.  Hvorfor har jeg aldri fått bekreftet for meg selv? Det er heller ikke i ett slikt miljø jeg klarer å slappe helt av og bare være meg. 
Kl er 13:05.  Jeg spiser sjokolade.  Heldigvis ble det ikke for mye alkohol i går, så bakfull eller fylle angst har jeg ikke, men det har vært en lang formiddag, og nå er det på tide å gå ut.  Ut før mørke kommer, og tankene om en annen livstil med en søndag med ett annet innhold enn en stor frokost meg egg og bacon som sikringskost og en lang runde på sofa’en.  Jeg gleder meg til en annen søndag.  En søndag der jeg har vært tidlig oppe, trent og nyter en god bok, med Jazz som akkompagnerer i bakgrunnen, der jeg slipper angsten over en tom lommebok, ett råttent hue og kropp.  

onsdag 17. desember 2014

Inspirerende og koselig førjulstreff!

Koselig julebord på Rorbua.
Fra venstre:
Ellen Mariann, Gro Jeanette og Mona.
Inspirert skribent, nettopp hjemkommet etter koselig skribentprat på julebord med skribentforeningen Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF). Stedet var Rorbua, Aker Brygge i Oslo, datoen var 16. desember. Samme prosedyren som i fjor, samme sted og faktisk nesten samme deltakere også! Det er en veldig hyggelig atmosfære på Rorbua, derfor valgte vi samme stedet som i fjor. Bildet som ble tatt har ikke verdens beste kvalitet, men det får gå.

fredag 12. desember 2014

Nå skjer det mye - blir du med?

Vi i Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF) har for lengst sendt ut invitasjon til førjulstreff. Vi har valgt samme sted som i fjor, for der var det veldig hyggelig. Flere har meldt seg på også, men vi har ikke hørt fra alle enda. Hvis du er medlem i ULFF, så ta gjerne kontakt om dette! Vi vil jo gjerne ha med flest mulig av medlemmene! Vi har bestilt et visst antall sitteplasser, men det går sikkert an å hive seg med ennå! Men for å sikre at vi har bestilt nok plasser og stort nok bord, trenger vi nok et lite hint fra deg :-)

Førjulstiden er over oss, og vi har alle helt sikkert mye å drive med på både den ene og den andre kanten. Vil bare forsiktig minne om skrivekonkurransen og fotoprosjektet som jeg fortalte om i forrige bloggpost.


Blir du med?



tirsdag 2. desember 2014

Planlegging av juleavslutning, og eventuelt endring av denne bloggen.

Vi er allerede kommet inn i julemåneden desember, tiden går jammen fort! Jeg har akkurat sittet i et meget effektivt og kort styremøte, pr. telefon denne gangen. Det dreide seg for det meste om å finne en konkret dag til førjulsfeiringen i Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF). Vi har to forslag til steder i Oslo på blokken, og en konkret dato. Nå skal jeg sjekke litt de to restaurantene om hvordan det ligger an med bestilling nå i førjulstiden.


Vi har som du sikkert vet satt i gang både en skrivekonkurranse og et lite fotoprosjekt. Skrivekonkurransen er den tradisjonelle konkurransen vi alltid har i romjulen, den er premiert og ender også opp på nettsiden og i sosiale medier. Vi håper dette er midt i blinken for deg, og at du bestemmer deg for å delta! Les kriteriene, og ta tastaturet fatt!